LANDSSVIKERE

LANDSSVIKERE

*********************************************************************************************************


HER FINNER DU NOEN KORTE HISTORIER SOM ILLUSTRERER HVORDAN MANGE - BEVISST ELLER  UBEVIST - HAR SVIKTET SITT LAND OG SITT FOLK VED Å PROMOTERE INNVANDRING (INNVADERING) OG ISLAMISERING. DE FLESTE BØR BLI STILT FOR RETTEN  FOR LANDSSVIK


********************************************************************************************************************************************************

Hva lærte vi?


Publisert 28. august 2019

Av Rasmus Nielsen


I anledning Nordiske Mediedager i Bergen, var Dagsnytt 18 på plass i Bergen, med de to drevne programlederne Sigrid Sollund og Espen Aas. Et av temaene ble naturlig nok det tidligere intervjuet med Steve Bannon. Som utgangspunkt for debatten stilte man følgende spørsmål: «Steve Bannon: Hva lærte vi?».


Ja, hva lærte vi?


Det jeg lærte i ettertid er at NRK er seg selv lik. Bannons opptreden i Bergen og Oslo ble ikke omtalt på hovednyhetene på NRK-tv verken på fredag eller lørdag. Dette var jo underlig med tanke på den besettende opptattheten, eller kanskje mer korrekt, nedlatenheten og frykten, som hans annonserte ankomst til Norge nedkalte i store deler av det politiske og mediale etablissementet. Men da han altså endelig kom var interessen borte som dugg for solen.

Det jeg lærte er altså at nyhetsredaksjonen i NRK bevisst valgte å sensurere/velge bort en mega-aktuell nyhet som på kanalen på forhånd hadde viet sterk negativ oppmerksomhet, eller rettere sagt formidlet til det norske folk med stor fordømmelse og forferdelse, på vegne av den politiske venstresiden i landet.



Jeg er forbanna!


Publisert 21. august 2019

Av Thor Øye


Sylvi Listhaug vil i mai 2019 ha full stopp i mottak av flyktninger i områder hvor flyktningandelen er over et visst nivå. Listhaug kom med sitt utspill 1. mai; målet er å unngå gettodannelse og «svenske tilstander». Flere ordførere raser nå mot forslaget – og krever at Listhaug beklager.


Ordførerne i Skedsmo, Lørenskog og Rælingen raser mot Listhaug. De mener hun går altfor langt ved å si at det er fare for at kommunene ender opp med «innvandrergettoer».


– Jeg er ikke skuffet over det Listhaug sa, men jeg er rimelig forbanna, fordi det er ikke sant, sier Øivind Sand (Ap), ordfører i Rælingen kommune.


– Det er sjelden jeg har vært så provosert. Listhaug har gått langt over streken, tordner Ragnhild Bergheim (Ap), ordfører i Lørenskog kommune.


– Jeg synes Listhaugs uttalelser er utidige. Vi liker ikke å bli brukt i et spill om innvandring, sier Ole Jacob Flæten (Ap), ordfører i Skedsmo kommune.


Ja – norske lokalpolitikere imponerer ikke.



Islam – og kvelden før kvelden


Publisert 20. juli 2019

Av Sigurd Mortensen


Den 24. mai 2020 planlegger NRK å sende et direktesendt TV-program i forbindelse med den muslimske høytiden id al-fitr. Det kommer frem i en henvendelse NRK har sendt til Kulturdepartementet. Høytiden blir ofte forkortet til id, og markerer slutten på fastemåneden ramadan.

«Akkurat som NRK og Underholdningsavdelingen i en årrekke har laget Kvelden før kvelden og en lang liste andre programmer som har handlet om tradisjonene som omgir den kristne julefeiringen, ønsker vi nå̊ å skape et programkonsept som gjør lignende arbeid for en av de største høytidene innen islam», skriver redaksjonssjef for Underholdning, Eirik Sandberg Ingstad. Programmet er ment å samle landet og bli en begivenhet for alle. NRK ønsker å inngå et samarbeid med Kulturdepartementet for å se på mulighetene for å gjøre begivenheten til en nasjonal tradisjon.


Spørsmålet her er om ikke NRK her bryter grunnloven. I § 2 står følgende: Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. ​Straffelovens paragrafer kommer også til anvendelse, f.eks. §§ 111 og 112 vedrørende krenkelse av Norges selvstendighet og fred.


All erfaring viser jo at Islam ikke respekterer hverken den kristne kulturarv eller menneskerettighetene – og representerer heller ikke demokrati og fred. Det må gjøres noe med NRK.



Står igjen uten ære


Publisert 14. juli 2019

Av Fredrik Fransen


I media er det alltid en forsonende, og egentlig altfor snill beskrivelse av regjeringen Solbergs politikk, og av Erna Solbergs provoserende ytringer om det "meningsløse" i islamsk terror. 
Hvorfor slipper hun unna med den slags uttalelser? Hun og hennes regjering kan ikke være uvitende om islams program, som utelukker enhver form for "integrering" eller likeverdig liv, side om side med andre verdisett/religioner. 


Dermed står hun igjen totalt uten ære for den måten hun velger å omtale visse typer terroraksjoner på. Det er egentlig helt utrolig at hun velger, helt bevisst, tror jeg, å opptre så underdanig overfor islam. Kan det ha noe med hennes egne religiøse preferanser å gjøre? Er hun i ferd med å konvertere? Dette er faktisk ikke ment som en ondsinnet antydning, men som et helt ærlig spørsmål, tatt i betraktning den måten Solberg opptrer på. 


Eller er hun bare redd, slik mange av oss andre også er? Det er bare det at Norges statsminister kan ikke tillate seg å eksponere frykt og underdanighet overfor en totalitær ideologis erobringer i Norge. Av henne forventer vi adekvat, rasjonell handling, og tilstrekkelig handlekraft.



Rasister - og "Hvite menn over 50"


Publisert 29. april 2019

Av Oskar Kjeldsen


I 2017 da redaksjonssjef Lars Akerhaug var ansatt i Minerva, skrev han en artikkel om Rødt-politiker Kari Kristensen, som kom med et voldsomt angrep mot politikere etter at høyresiden vant valget.


– Fy faen som jeg forakter alle som har stemt på V og Krf, fordi de har fuckings sørga for fire nye år med rasister i regjering, skrev hun og la til at de som kritiserte henne var «hvite menn over 50».

Fy faen som jeg forakter alle som har stemt på V og Krf, fordi de har fuckings sørga for fire nye år med rasister i regjering.


Utbruddet førte naturligvis til kritikk blant folk som hadde stemt frem de såkalte «rasistene».

Hun fikk tilsendt private meldinger på Facebook og tok deretter skjermbilde av personene med fullt navn, og hengte dem ut på Twitter. Da Akerhaug var gjest i NRK Debatten i 2019 dro Rødt-politikeren Moxnes frem den to år gamle Minerva-saken.


Kristensen har ikke tatt selvkritikk for å ha beskyldt regjeringen for å være rasister. Hennes partileder Bjørnar Moxnes svarte på Twitter-meldingen, og knyttet Resett til Minervasaken og de hatefulle meldingene hun fikk.


Moxnes mente at saken i Minerva var en bekreftelse på at Resett bedriver «hatefulle» kampanjer.



Handlingsplan mot antimuslimske holdninger


Publisert 5. april 2019

Av Ragna Seljestad


No er det på tide at regjeringa får på plass en handlingsplan som tar føre seg antimuslimske holdninger, meiner en rekke aktører.

Det er kulturdepartementet som har ansvar for likestillingsfeltet i regjeringa.

Statssekretær Jan-Christian Kolstø (V) svarer at de er fullt klar over at muslimfiendtlige holdninger er et alvorlig problem.

– Derfor er kampen mot alle former for rasisme og religiøs og etnisk diskriminering høgt prioritert av regjeringa, skriv Kolstø.


Han sier at de tar sikte på å legge fram en handlingsplan til høsten. Den tar ikke bare for seg antimuslimske holdninger. – Regjeringa jobber med å utarbeide og sette i verk en nasjonal handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering, der diskriminering på grunn av religion vil være et heilt sentralt tema i handlingsplanen, sier Kolstø.



Politiet bør ettergå kommentarfelt


Publisert 18. mars 2019

Av Bjarne Nilsen

 

Høyres nestleder Jan Tore Sanner mener i mars 2019 politiet bør etterforske om kommentarer på nettstedet Resett bryter med loven for hatefulle ytringer.


I kjølvannet av terrorangrepet mot to moskeer i byen Christchurch på New Zealand gjenga Filter Nyheter hva lesere av nettstedet Resett skrev. Etter angrepet der minst 50 personer samlet til bønn ble drept, skrev lesere at de støttet massedrapet og pekte på egne politikere som medansvarlige for slike handlinger. «Disse folkene er ikke ekstremister, men motstandsfolk», skrev en om gjerningsmannen i Christchurch.


-Det Resett slipper gjennom, det er skremmende. Det er farlig. Jeg blir fysisk dårlig av å lese det, sier Sanner. Han er bekymret over frykten kommentarene bidrar til å spre blant muslimer.


– Men det er også noen grenser i straffeloven. Det er ikke min oppgave å vurdere hva som er over den grensen. Men jeg mener absolutt at politiet bør se på dette kommentarfeltet, sier Sanner.


Sanner vil ha mangfold, men bare så lenge de mener det samme som han selv. Mangfold av meninger er noe dritt.



Kompetanse og kapasitet til å bosetje fleire


Publisert 12. mars 2019

Av Bjarne Olsen


Følgende ble vedtatt av Venstres landsmøte, 10.3.2019 i Stjørdal:

«Venstre meiner den internasjonale flyktningkrisa krev auka innsats og betre ansvarsdeling, spesielt i Europa. Regjeringa må ta initiativ til å samarbeide med EU for å få løyst dei akutte utfordringane i flyktningleirane, spesielt på dei greske øyane.


Venstre meiner Noreg må auke bidraget sitt, og vil samstundes signalisere at vi i ein slik situasjon har både kompetanse og kapasitet til å bosetje fleire.


Rett til helsehjelp er ein ufråvikeleg menneskerett. Dette gjeld også for personar som oppheld seg ulovleg i landet, såkalla papirlause. Deira opphaldsstatus er uvesentleg for deira rett til naudsynt helsehjelp».


Venstres sentralstyre består av: Trine Skei Grande (leder),  Ola Elvestuen ( nestleder), Terje Breivik (nestleder), Guri Melby, Ida Gudding Johnsen, Petter N. Toldnæs og Sveinung Rotevatn



Det norske mediemangfoldet er under press


Publisert 4. mars 2019

Oddbjørn Jonstad

 

Mediemangfoldet i Norge har aldri vært større, men det norske mediemangfoldet er under press skriver kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen i desember 2016:

 

«Som mediebrukere kan vi nå velge fra en bokstavelig talt grenseløs meny av innhold: Spektakulære naturprogrammer, all verdens sport, det ypperste av underholdning, drama, kunst, kultur og dokumentarer – det meste bare en smart-telefonberøring unna.

 

En forsvinnende liten del av det er norsk. Og hva så? Det må da være et ubetinget gode at vi nå har tilgang til så enormt mye – at jeg kan velge akkurat det innholdet jeg er mest interessert i?

 

Selvfølgelig er det et gode. For vi mennesker er tross alt forskjellige, med ulike preferanser, holdninger, livssyn, interesser og behov. Og nettopp det syns jeg er en styrke ved det norske samfunnet, at vi generelt har stor toleranse for mangfold og ulikhet – enten det handler om religiøs tro, seksuell legning, livssyn eller livsstil.

 

Debatten om kultur, mangfold, deltagelse og medier er for fragmentert. Den helhetlige tilnærmingen mangler.

 

Vi kan begynne med å bruke de virkemidlene vi har og som vi vet virker. Støtte til et sterkt og mangfoldig kulturliv, stabile og gode rammer for allmennkringkasteren NRK, stimulans og støtte til et norsk mediemangfold. Og fornye kravene og støtten til en kommersiell allmennkringkaster.

 

Det haster litt nå hvis vi skal fortsette å få det beste fra to verdener – det globale grenseløse og det norske vi bygger fellesskapet på».

 

«… det norske vi bygger fellesskapet på»

Dette er feil, NRK diskriminerer det norske. Den såkalte allmennkringkasteren opptrer som en politisk aktivist på vegne av alt som ikke er norsk – inklusiv ansatte. I alle reportasjer fokuseres på mørkhudede personer og kriminelle innvandrere blir ikke nevnt etc. etc. Det virker som Eriksen opptrer som rasist (jfr. rasister.no) mot alt som er norsk. I sin konsekvens er dette å betrakte som landssvik – og bør behandles deretter. NRK som selskap er å betrakte som en kollaboratør, jfr. milorg.no

 

NRK er eid av staten og kulturministeren er styreformann. Politikerne er derfor ansvarlig for at ikke bedriften oppfyller kravene som er satt til den.




Eier rundt en tredjedel av Norges etablerte asylmottak


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser. Hero Norge har desidert flest plasser både hva akuttmottak og nye ordinære mottak angår. Selskapet, som allerede driver eller eier rundt en tredjedel av Norges etablerte asylmottak, får utbetalinger på over 60 millioner kroner i måneden for akuttplassene – dersom man bruker gjennomsnittprisen. Eierne av Hero Norge, brødrene Roger og Kristian Adolfsen skal begge være god for opp mot en milliard kroner.

 



Landssvikere burde flytte til Groruddalen


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Frivillige som hjelper flyktninger og som får hatmeldinger og trusler, bør politianmelde, mener Ingrid Aspelund, leder i Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom i mars 2016. Hun har selv opplevd sterkt nedsettende karakteristikker, og fått råd om at hun som landssviker burde flytte til Groruddalen. – Jeg har fått hatmeldinger på Facebook og e-post med stygge, sexistiske, ubehagelige, truende og hatefulle meldinger. Og de kommer fra voksne folk, sier hun.

 



Velfødde og overbetalte ledere i godhetsindustrien


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


I mai 2015 skriver Ann-Magrit Austenå, leder i NOAS blant annet dette: Det er politisk flertall på Stortinget for å ta et medansvar for vår tids største humanitære katastrofe – den syriske flyktningkrisen. Det kan vi være stolte av! Nå må viljen omsettes til konkret politikk.

 

Konkret har alle partiene på Stortinget, unntatt de to regjeringspartiene, fattet landsmøtevedtak på at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016. Nå må stortingsflertallets politiske vilje omsettes til konkret politikk. Det betyr å sørge for at det avsettes de nødvendige økonomiske ressursene som gjør det mulig for norske kommuner å være med på dugnaden for de syriske flyktningene.

 

Vel, er det ikke snart på tide nok en gang å stille seg kritisk til disse velfødde og overbetalte lederne i godhetsindustrien - som forsyner seg godt i form av lønninger til egen pose fra godhetsbudsjettet de har til disposisjon, og som anser at flest mulig flyktninger til Norge vil generere mere penger i egen lomme for dem, samtidig som eldre i Norge har en uverdig alderdom og kreft- og MS pasienter får ikke de beste medisiner på grunn av pengemangel.

 



Samme omtanke for etnisk norske eldre, syke og pleietrengende


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

I september 2015 kunne en lese følgende, skrevet av forfatter Line Baugstø: "Jeg var med fra begynnelsen i gruppen Refugees Welcome to Norway som ble startet av Mona Bentzen og Hilde Hagerup i august. Hver kveld står vi utenfor lokalene på Tøyen og serverer flyktningene varm mat som forskjellige restauranter i Oslo har laget. Vi startet opp fordi vi ikke orket å se på behandlingen av disse asylsøkerne. Vi ville bidra med litt menneskelighet og varme".

 

Ikke vanskelig å føle med asylsøkerne, men det man savner, er mennesker og ikke minst politikere fra AP, H, Krf, SV og V som viser noe av den samme omtanke for etnisk norske eldre, syke, pleietrengende mfl. Er det fordi omtanke for egne landsmenn ikke gir noe i FN, Røde Kors og andre internasjonale organisasjoner?


 


Åpne to mottak pluss ett for enslige mindreårige hver dag


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Strømmen av flyktninger og migranter øker raskt i oktober 2015. Alt nå varsler UDI at det trengs enda 15.000 nye mottaksplasser. Det antallet som kommer, tilsier at vi skulle åpna to mottak pluss ett for enslige mindreårige hver dag. Det er klart dette er utfordringer som hverken Norge eller Europa for øvrig har hatt tidligere, sier Atle Berge i UDI. Han erkjenner at det blir vanskelig. Han mener de skal få nok plasser, men at det kanskje må fires på standarden. Noen må kanskje bo i en eller annen akuttinnkvartering der en får seng og mat, men ikke de aktivitetene som er i et ordinært mottak. Akuttinnkvartering har fått mest offentlig oppmerksomhet i det siste. Men de ordinære mottakene er vel så viktige, sier Berge. For at flyktningene kan komme inn i en mest mulig normal og stabil asylsøkertilværelse med skole for barna, opplæring og aktiviteter, har ordinære plasser førsteprioritet.

 

Hva med å si at det ikke er plass til flere i Norge – at Norge klarer ikke å håndtere flere, at de som kommer får greie seg selv. I stedet jobber UDI på spreng for at flere skal komme til landet. Da har de ansatte i UDI sikret sine arbeidsplasser for lang tid.

 



Folkemøtet om det nye ankomstsenteret


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

Flere av dem som var til stede på folkemøtet om det nye ankomstsenteret i Råde, uttrykte bekymring rundt sikkerheten på stedet og i kommunen. Bygget er en 100 prosent match med det vi trengte i et slikt mottak, sa Knut Berntsen som er prosjektleder for Utlendingsdirektoratet (UDI) ved ankomstsenteret i Råde. Vi trenger plass til alle funksjonene, som røntgen, lager, sovesaler, mottak og så videre.




Festspill med blomsteroverrekkels


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


De 64. Festspillene i Bergen ble åpnet i strålende solskinn i mai 2016. Sali (11) overrekker blomster til Dronning Sonja. Statsminister Erna Solberg, bergensordfører Marte Mjøs Persen og politimester Kaare Songstad følger med. - Det var veldig gøy, sier Sali etter å ha tatt imot og gitt blomster til Dronningen. Sali Sharit Alhammadi (11) er kommet til Norge fra Syria sammen med familien, og bor inntil videre på UDIs store asylmottak på Landås. De siste ukene har hun forberedt seg til Festspillene ved å øve med Kongekorpset, som spiller trommer under åpningen. Tirsdag kveld, dagen før festspillåpningen, på korpsets siste øving, fikk Sali vite at hun fikk det ærefulle oppdraget med å stå for blomsteroverrekkelsen til Dronning Sonja. Overrekkelsen skjedde før det offisielle åpningsprogrammet, som startet klokken 12.30 på Torgalmenningen. Anders Beyer er festspilldirektør




Vi i Norge må også tilpasse oss det som kommer


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


I november 2015 stiller økonomiprofessor Kjell G. Salvanes seg kritisk til introduksjonsprogrammet for innvandrere. Han var blant innlederne under regjeringens produktivitetskommisjonens møte om hvordan arbeidsmarkedet skal absorbere den økte tilstrømmingen av flyktninger og asylsøkere. Da sa han at det er meningsløst å sette voksne asylsøkere på skolebenken. Han mener de i større grad må «ta seg fram selv». Professoren ved Norges Handelshøgskole mener det bør bli lettere for dem som har høyere utdanning å få den godkjent. For dem som har lite skolegang, har han mer tro på jobb enn skole. Det stiller Astri Biercke, pedagog og psykodramatiker, seg tvilende til. Hun er en av deltakerne på torsdagens morgenseminar om innvandrere med flyktningbakgrunn og hvordan det å være flyktning berører ens psykiske helse. Bak arrangementet står Ressurssenter for migrasjonshelse (RMA).

 

Biercke syns at det er veldig mye snakk om at våre nye landsmenn skal tilpasse seg norsk kultur. Hun mener diskusjonene egentlig bør handle om et møte mellom to kulturer. Vi i Norge må også tilpasse oss det som kommer. For når to kulturer møtes, vil nye levemåter oppstå. Vi vet ikke hva det nye er, og jeg forstår at det kan skape frykt. Men hvis vi ikke møter det fremmede, vil det føre til segregering. Med segregering oppstår parallelle samfunn, og det er dis-integrering. Det kan også føre til assimilering, og det fører til at immigranten blir helt norsk og glemmer sin bakgrunn. Norge er historisk sett ikke en kulturnasjon. Den kulturelle arven kommer fra andre land, og det er våre nye landsmenn som ofte er bærere av den ved innvandring. Vi har i stor utstrekning den økonomiske kapitalen, men vi trenger også den sosiale og kulturelle kapitalen. Derfor har vi mye å lære av våre nye landsmenn, sier psykodramatikeren. Hun har sin erfaring fra arbeid med innvandrere fra forskjellige land og har selv oppholdt seg over tid i Vest-Afrika.

 



Det er innvandrerungdom som står bak opptøyene i Rinkeby


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


«Svensk politi skjøt mot steinkaster» skriver NTB i februar 2017: – Våre tjenestepersoner ble angrepet. De følte seg så presset at de avfyrte ett skudd, opplyser Stockholm-politiet. Politiet skjøt med skarpt mot minst én av steinkasterne i Rinkeby i Stockholm mandag kveld. Flere biler ble satt i brann, og butikker skal ha blitt plyndret.Opptøyene begynte etter at politiet skulle pågripe en person ved T-banestasjonen i Stockholm-forstaden Rinkeby rundt klokken 20 på kvelden. Situasjonen ble så tilspisset at politiet avfyrte ett skudd. Politiet har selv anmeldt forholdet, skriver Aftonbladet.


Nyhetsredaktør i NTB er Ole Kristian Bjellaaanes


Det står ikke eksplisitt i noen artikler til nå at det er innvandrerungdom som står bak disse opptøyene i Stockholmsbydelen Rinkeby. Det er vanlig å undertrykke slik informasjon, men det vil vel etter hvert vise seg. Det er i alle fall veldig store innvandrerrelaterte problemer i denne og mange andre bydeler og områder i Sverige, grunnet stor innvandring og myndighetene som ikke sørger for en forsvarlig integrering.


Den svenske økonomen og forskeren Tino Sanandaji ved Handelshögskolan i Stockholm ble intervjuet av NRK i fjor:

Han mener problemene med parallellsamfunn i Sverige har økt blant annet som følge av at det ikke har vært stuerent å debattere innvandringen. «– Det har vært tabu å peke på problemene. Man har feid problemene med utenforskap under teppet og kalt dem som snakker om dette, for rasister. Men hvem er det som sitter igjen med problemene? Det er ungdommene, sier Sanandaji.

Han mener svenske politikere ikke våger å erkjenne at innvandrings- og integreringspolitikken har vært feilslått. «– Skoleresultatene i disse områdene er katastrofale, og arbeidsmarkedet er enda verre. Vi har fått et enormt polarisert samfunn. Nesten alle Sveriges riksdagspolitikere bor i fine, hvite områder – de lever i en slags boble og sier: «Hva er det folk klager på? Det har jo aldri vært bedre.» Det er vanskelig å snu politikken, for da må man innrømme at mye av det man har gjort, har vært en katastrofe, sier han.»




Norsk dominans er alltid et onde


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Det er nesten bare hvite, etnisk norske kvinner som blir jordmødre i Norge, sier jordmorprofessor Ellen Blix ved Oslo Met i forbindelse med at jordmorutdanningen i Norge fyller 200 år. Budskapet er ikke til å ta feil av: Dette er ikke bra. Vi burde hatt flere jordmødre med flerkulturell bakgrunn, og slik innledes analysen:

Dette er den uuttalte forestillingen som hele tiden ligger i bakhodet i det flerkulturelle Norge: Norsk dominans er alltid et onde, mens et større utenlandsk innslag alltid er en berikelse. Det behøves alltid mer flerkultur, men nordmennene er alltid i veien – i det som skulle være deres eget land. Det er ikke til å undres over hvis nordmennene går lei, får flerkulturen i halsen, og ønsker seg landet sitt tilbake.




En form for tvang ved fordeling av flyktninger


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

Administrerende direktør Tor Brekke i Hero Norge håper, men vet ikke sikkert om de har kapasitet til å opprette enda flere asylmottak. Selskapet driver i oktober 12.000 plasser over hele landet. Innen nyttår skal det økes med 3000. Det betyr et stort arbeid med å skaffe boliger i kommunene, samt ansette 350 nye medarbeidere. Mange flinke folk har lyst til å jobbe med dette. Utfordringen vår nå er å styrke organisasjonen så vi får håndtert de hundrevis av søknader vi får, sier Brekke. Han mener det må nytenkning til overfor kommunene. En form for tvang eller fordeling av flyktninger etter blant annet innbyggertall er nødvending. Opptil 75 prosent av dem som kommer nå, kan få opphold. De må få komme i gang med livet sitt i en kommune mye fortere enn i dag, sier Brekke.

 



Vi må ta imot dem som kommer


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

Kirken ber i september folk delta i dugnad for flyktningene og oppfordrer alle til å støtte bistandsorganisasjonene.

Millioner av mennesker er på flukt fra nød og krig. Vi opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Flyktningene har akutt behov for hjelp, sier preses i Den norske kirkes bispemøte, Helga Haugland Byfuglien.

Hun sier det nå kommer et økende antall hjemløse til Norge, og at de bærer på håpet om trygghet og hjelp i en desperat situasjon.

Kirken oppfordrer derfor folk til å støtte Kirkens Nødhjelp og de andre organisasjonene som arbeider nasjonalt og internasjonalt for å lindre nød. Vi må ta imot dem som kommer og møte dem med respekt.




Boligmangelen for flyktninger kan løses


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Norges største operatører av asylmottak mener boligmangelen for flyktninger kan løses ved å ta i bruk private leieboliger

Kommunepolitikere trekker gjerne fram boligmangel som det største hinderet for å kunne ta imot 10.000 syriske flyktninger. 5.300 asylsøkere sitter alt på mottak og venter på å bli bosatt.

 

Nå sparker Norges største private operatør av asylmottak beina under denne forestillingen. ”Vår erfaring er at det er fullt mulig å finne boliger i det private boligmarkedet over hele landet” sier utviklingsdirektør Kjartan Dirdal i Hero Norge . Han får støtte fra Norsk Mottaksdrift.”Når kommunene sier at det ikke finnes boliger, og at de dermed ikke kan motta noen, finner vi ofte 150 plasser på en måneds tid. Dette er riktignok midlertidige plasser, men likevel: Det er ikke boligmangel i Norge, sier daglig leder Per Erik Lykstad.




En mulig månedlig inntjening på 3,1 millioner


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser. Selskapet Ostra Consult, som allerede driver asylmottaket i Hobøl, oppretter nå et akuttmottak i Askim med 121 plasser og får om kort tid tilslag på å opprette et ordinært asylmottak med opptil 187 plasser i Sel kommune. Gjennomsnittsprisen for akuttmottak vil bety en mulig månedlig inntjening på 3,1 millioner i Askim, mens for ordinære mottak er inntjeningen per plass på under halvparten. Eierne bak er Olav Calidonio Strand og investoren Pål Richard Diskerud, som i flere år var fotballagent for sønnen Mikkel «Mix» Diskerud.


 


Møte med en flyktningfamilie fra Irak


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Kongeparet besøkte en onsdag i oktober 2015 ankomstsenteret for asylsøkere i Råde i Østfold. Besøket på det nye ankomstsenteret gjorde inntrykk på kongeparet. Strømmen av flyktningen har satt både Norge og Europa i en ekstraordinær situasjon, der det viktigste er å vise medmenneskelighet, mener kongeparet. Det er helt selvsagt. Det må man, sier dronning Sonja. Spesielt inntrykk gjorde møtet med en flyktningfamilie fra Irak, med fire barn og ett på vei. De hadde kommet hit med ønske opp at barna kunne vokse opp her, med god skole og muligheten til et verdig og godt liv. Det er rørende, sier dronningen.

 

Men  Kongeparets oppgave er å være ambassadører for norsk kultur, ikke å underminere og ødelegge den for all framtid ved å tillate en muslimsk invasjon. Menneskesmuglere tjener seg søkkrik på å skipe arabere gjennom Schengen og opp til Norge

I og med at det oppfordres til solidaritet og staten Norge oppfordrer folk til å la flyktninger bo hjemme hos seg, venter man i åndesløs spenning på det antallet slottet med alle sine gjesterom vil ta inn. For de går vel foran med et godt eksempel?



 

Folk som har stivnet i fremmedfrykt eller utvendig nasjonalisme.


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Den norske identiteten har tatt opp i seg et kulturelt og religiøst mangfold. Ulikhet er en ressurs. Dette er kongens tale skriver kommentator i Dagbladet John Olav Egeland, i oktober 2015. Kongefamilien vil markere at den står bak en ny og mer moderne forståelse av hva som er norsk. Den norske identiteten favner over en regnbue av tro og livssyn. Kongens standpunkt har en tydelig brodd mot folk som har stivnet i fremmedfrykt eller utvendig nasjonalisme. De som har en trang definisjon av hva Norge er, eller hva som er norsk, kan ikke påberope seg «konge og fedreland». Det er nye tider nå. Også på Slottet.

 

Folk som hyller multikultur, men ikke selv bor i multikulturelle områder og tar del i det de sier er så fint, skal man aldri lytte til. De aner ikke hva de snakker om.

 



Norge bør ta imot minst 10.000 kvoteflyktninger


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

Leder i Amnesty, John Peder Egenæs, mener i mai 2015 at Norge bør ta imot minst 10.000 kvoteflyktninger fra Syria over de neste to årene – og at kostnadene til tiltak i Norge ikke må tas fra bistandsbudsjettet. I tillegg bør den humanitære støtten til Syria og nabolandene økes med minst én milliard norske kroner. Norge er nødt til å gjøre både - og.

 

Vedkommende har millionlønn og lever stort sett av de problemene innvandrere og flyktninger skaper for det norske samfunn.

 



Flere av de ansatte er tidligere flyktninger


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


At flere av de ansatte er tidligere flyktninger mener i oktober 2015 mottaksleder på Kasper transittmottak Helge Ekelund er en fordel. Vi har god erfaring med å ansette de som har vært i lignende situasjoner selv. Erfaringsmessig har det vist at de er en veldig god ballast å ha med, fordi de skjønner hvordan systemet fungerer, forklarer Ekelund som sier de har hatt lite utfordringer knyttet til å hente inn tidligere asylsøkere.

 

Men at innvandrere bidrar til at flere innvandrere kommer til landet ser han ikke som noe problem.



 

Vi kan ikke glemme resten av verden

 

Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Venstre legger i oktober 2015 inn 500 ekstra kvoteflyktninger i sitt alternative forslag til statsbudsjett. Vi må huske at det er 60 millioner mennesker på flukt i verden, sier nestleder Ola Elvestuen.

Denne kvoten kommer på toppen av de 8.000 flyktningene partiene på Stortinget ble enige om å ta imot i det såkalte Syria-forliket. Vi må også opprettholde den flyktningkvoten vi har fra resten av verden. I år var kvoten på 620. I regjeringens budsjettforslag for 2016 er dette redusert til 120. Selv om det er en historisk flyktningsituasjon i Europa, kan vi ikke glemme resten av verden. Det er 60 millioner mennesker på flukt i verden, og vi må ta vår andel av det.Se også Riksrett.no

 



Det norske mediemangfoldet er under press


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Mediemangfoldet i Norge har aldri vært større, men det norske mediemangfoldet er under press skriver kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen i desember 2016.

Som mediebrukere kan vi nå velge fra en bokstavelig talt grenseløs meny av innhold: Spektakulære naturprogrammer, all verdens sport, det ypperste av underholdning, drama, kunst, kultur og dokumentarer – det meste bare en smarttelefonberøring unna.

En forsvinnende liten del av det er norsk. Og hva så? Det må da være et ubetinget gode at vi nå har tilgang til så enormt mye – at jeg kan velge akkurat det innholdet jeg er mest interessert i?

Selvfølgelig er det et gode. For vi mennesker er tross alt forskjellige, med ulike preferanser, holdninger, livssyn, interesser og behov. Og nettopp det syns jeg er en styrke ved det norske samfunnet, at vi generelt har stor toleranse for mangfold og ulikhet – enten det handler om religiøs tro, seksuell legning, livssyn eller livsstil.

Debatten om kultur, mangfold, deltagelse og medier er for fragmentert. Den helhetlige tilnærmingen mangler.

Vi kan begynne med å bruke de virkemidlene vi har og som vi vet virker. Støtte til et sterkt og mangfoldig kulturliv, stabile og gode rammer for allmennkringkasteren NRK, stimulans og støtte til et norsk mediemangfold. Og fornye kravene og støtten til en kommersiell allmennkringkaster.

Det haster litt nå hvis vi skal fortsette å få det beste fra to verdener – det globale grenseløse og det norske vi bygger fellesskapet på.


«… det norske vi bygger fellesskapet på»

Dette er feil, NRK diskriminerer det norske. Den såkalte allmennkringkasteren opptrer som en politisk aktivist på vegne av alt som ikke er norsk. I alle reportasjer fokuseres på mørkhudede personer og kriminelle innvandrere blir ikke nevnt etc. etc. Det virker som Eriksen opptrer som rasist (jfr. rasister.no) mot alt som er norsk. I sin konsekvens er dette å betrakte som landssvik  – og bør behandles deretter. NRK som selskap er å betrakte som en kollaboratør, jfr. milorg.no




Slik at muslimske jenter kan ta del i opplæringen


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

I mars 2015 krever muslimske foreldre kjønnsdelt svømmeundervisning på skolene i Skien. Kommunalsjef for oppvekst i Skien kommune, Grete Gjelten, sa at det er vanskelig å tilfredsstille dette kravet på grunn av manglende kvinnelige lærere i faget og kapasiteten i svømmehallene. Hun sendte brev til Fylkesmannen hvor hun ba om en juridisk vurdering av kjønnsdelt undervisning.

 

I april 2015 har Fylkesmannen svart. Svarbrevet er signert utdanningsdirektør Solrun Nistad Fleischer. Hun påpeker at undervisningen bør tilrettelegges slik at muslimske jenter kan ta del i opplæringen: ”Etter § 2-3a i opplæringsloven skal skolen vise respekt for elevene og foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisninger og sikre retten til likeverdig opplæring. Dette innebærer at skolen på sin side har plikt til å forsøke å legge til rette svømmeopplæringen slik at eleven kan delta” sier utdanningsdirektøren.

 

Utdanningsdirektøren er kanskje av den formening at integrering ikke er noe å satse på? Var det ikke innvandrerne som skulle integreres i norsk kultur og samfunn, da?

 


 

Promoterer innvandring og islamisering av landet


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Utlendingsdirektoratet bruker i slutten av oktober 6,5 millioner kroner per døgn på hotellovernatting til 8.000 asylsøkere. De to siste ukene har UDI doblet antallet hotellkontrakter, selv om myndighetene har sagt at asylsøkerne skal ut av hotellene.

Mange de nye hotellplassene som brukes til akuttovernatting ligger i Nord-Norge, flere av dem i Lofoten. Vi jobber nå med å avvikle hotellplassene så fort vi kan, og erstatte dem med andre, enklere løsninger. Men det tar noe tid å få det på plass fordi det kommer så mange asylsøkere, sier UDI-direktør Frode Forfang.

 

Her sitter altså hotelleiere over hele landet og håver inn penger på denne galskapen. Våre egne gamle og syke bor nærmest i bøttekott og ganger, gamle slitte hus, mens unge menn fra 28 forskjellige nasjoner gir vi luksus ferie på hotell til 6,5 millioner per døgn. Den regninga får du og jeg på neste års budsjett. UDI grøftekjører norsk økonomi så det suser, det er det ingen tvil om. De politikere som godtar dette burde virkelig finne seg noe annet å gjøre enn politikk, for dette stinker.

 

Dette viser at UDI med Forfang i spissen, ikke holder mål, men promoterer innvandring og islamisering av landet. Direktoratet skulle satt foten ned for lenge siden, bedt om stengte grenser og latt de såkalte flyktningene greie seg selv.

 



Svake grupper kan bli stående uten mulighet til å bli norske


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Flere er i februar 2015 kritiske til at kravene for å få norsk statsborgerskap nå kan bli strengere. Interesseorganisasjoner mener svake grupper kan bli stående uten mulighet til å bli norske. Likestillings- og diskrimineringsombudet reagerer. De mener de som kommer fra land med lavt utdanningsnivå, vil tape: ”Vi er ikke imot at man vektlegger gode språkkunnskaper og god samfunnsforståelse. Det vi er opptatt av, er at det skal være en undervisning som tar hensyn til at folk har ulike behov” sier avdelingsleder Guri Hestflått Gabrielsen.

 



Kravene for å få norsk statsborgerskap kan bli strengere


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Flere er i februar 2015 kritiske til at kravene for å få norsk statsborgerskap nå kan bli strengere. Interesseorganisasjoner mener svake grupper kan bli stående uten mulighet til å bli norske. Noen eksperter mener derimot at testene er for vanskelige når det kreves at de gjøres på norsk: ”Mange vil trolig ha store problemer med å bestå prøven” sier professor Anne Golden ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo. Hun tror at noen ikke får en reell mulighet til å delta i samfunnet som norske borgere, selv om de har bodd her lenge – fordi testene er for vanskelig for svake grupper. Det gjelder særlig for kvinner som kommer fra områder med krig og som har hatt små muligheter til å gå på skole.

 



De seks som står bak Refugees welcome to Norway


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Folk sov på gulvet, fikk ikke dusj, varm mat eller umiddelbar helsehjelp. Det ville vi gjøre noe med. Den første dagen hadde vi 40 medlemmer. Nå er det over 50.000, sier Hilde Hagerup, som er en av de seks som står bak Refugees welcome to Norway.

Gruppen startet som et samarbeid mellom seks personer og har som mål å gi en varm velkomst til flyktninger som kommer til landet. Her skal de registrere seg og går deretter inn i UDIs mottakssystem.

 



Eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser. Det største enkeltmottaket er Oslofjord Convention Centre, tidligere eid av menigheten som på folkemunne er kjent som «Smiths venner». Senteret er nå et kommersielt foretak. UDI har avtale om at opptil 1000 asylsøkere kan bo der, forrige uke var det rundt 600 innsjekkede asylsøkere. Ved fullt belegg ville gjennomsnittsprisen gitt månedlige inntekter på over 23 millioner i måneden, men konferansesenteret oppgir at de får en betydelig lavere pris, og at belegget heller ikke er fullt. Den største enkelteieren i konferansesenteret er Lars Håkon Halvorsen, forretningsfører i Brunstad Kristelige Menighet Grimstad («Smiths venner»), som eier drøyt 15 prosent av anlegget. I tillegg er det privatpersoner med og uten tilknytning til menigheten Brunstad, samt noen lokale menigheter, som er eiere.




Sjukehusimamar i Noreg


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Som det fyrste sjukehuset i Noreg, har Haukeland universitetssjukehus tilsett ein imam. Han heiter Muhammad Azeem, og er den fyrste i Noreg med tittelen «sjukehusimam». Det er heilt nytt det Haukeland universitetssjukehus har gjort her, for det finst ikkje andre sjukehusimamar i Noreg. Leiar for prestetenesta, Liv Ingrid Svela, er glad for at dei no har Muhammad Azeem med på laget.


Sjukehusdirektør Eivind Hansen, meiner at ein sjukehusimam hevar både det religiøse og det kulturelle tilbodet ved Haukeland universitetssjukehus. Han seier at kommunikasjon og møtet med pasienten og den einskilde pårørande er veldig viktig. – No utvidar me tilbodet vårt, kompetansen og bakgrunnen for å kunna møta dei på ein enno betre måte, seier sjukehusdirektøren.




Returnere flyktninger til leire i de såkalte nærområdene


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

Stortinget vedtok i november 2015 en rekke innstramminger i utlendingsloven. De innebærer blant annet at de asylsøkere som kommer over grensa fra Russland vil kunne sendes rett tilbake, uten at asylsøknaden realitetsbehandles.

Georg Schjerven Hansen, leder i organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif), skrev i november 2015 et brev til stortingspolitikerne, hvor han uttrykte frykt for at regjeringens forslag er en snikinnføring av nye lovhjemler «som er første skritt på veien til å kunne returnere flyktninger til leire i de såkalte nærområdene slik som Tyrkia og Jordan».

 



Folk ønsker større flyktninginnsats


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

Ap-leder Støre og en utålmodig opposisjon anklager i oktober 2015 regjeringen for treghet i å møte flyktningstrømmen her hjemme. Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne fastslo at all dugnadsviljen de siste ukene i sum er en klar beskjed om at folk ønsker større flyktninginnsats.



 

For å sikre en verdig velkomst


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Ap-leder Støre og en utålmodig opposisjon anklager i oktober 2015 regjeringen for treghet i å møte flyktningstrømmen her hjemme.

Apparatet må styrkes, både for å ta imot flere og for å sikre en verdig velkomst, sa KrF-leder Knut Arild Hareide, som påpekte at barn har måttet overnatte på betonggulv i påvente av registrering hos Politiets utlendingsenhet på Tøyen i Oslo.

 



Far og ikke minst norsk statsborger


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Transittmottaksleder reagerer i oktober 2015 på organiseringen av enslige mindreårige flyktninger. Ingen kommer hit og spør hvordan beboerne faktisk har det, sier han. Mange av dem kommer med fryktelige opplevelser i bagasjen. Vi som jobber her prøver å hjelpe og vise omsorg så godt vi kan, sier mottaksleder på Starum, Tor Arne Hauge. Han har nylig tatt imot 60 nye, enslige mindreårige asylsøkere, fra Eritrea, Etiopia og Syria. Det som er tankevekkende for meg som mottaksleder, far og ikke minst norsk statsborger, er at når vi tar imot 60 barn fra hele verden som har vært på flukt fra fire til tolv måneder rundt omkring i verden, blir møtt av en person som skal sjekke om inneklimaet er tilfredsstillende, forklarer han.

 



Norge bør ta imot minst 10.000 kvoteflyktninger


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Leder i Røde Kors Åsne Havnelid, mener i mai 2015 at Norge bør ta imot minst 10.000 kvoteflyktninger fra Syria over de neste to årene – og at kostnadene til tiltak i Norge ikke må tas fra bistandsbudsjettet. I tillegg bør den humanitære støtten til Syria og nabolandene økes med minst én milliard norske kroner. Norge er nødt til å gjøre både-og.

 

Vedkommende har millionlønn og lever stort sett av de problemene innvandrere og flyktninger skaper for det norske samfunn.

 



Kapasitet til å ta imot flere flyktninger


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Den globale flyktningsituasjonen er viktigst. Når tilstrømmingen av flyktninger til norske kommuner reduseres kraftig blir kommunene tvunget til å bygge ned mottaksapparat. KS ønsker at norske kommuner med sin kompetanse og kapasitet skal fortsette å ta imot flere flyktninger slik EUs flyktningkommissær, Dimitris Avramopoulos, ber Norge om.


Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, mener norske kommuner både har kompetanse og kapasitet til å ta imot flere flyktninger i en situasjon der antall mennesker på flukt fortsatt er enormt. Mennesker på flukt preger fortsatt den globale situasjonen, og det er lite som tilsier at behovet for å trygge enkeltmennesker vil opphøre. Myndighetene har iverksatt tiltak som begrenser asylsøkertilstrømmingen. Norge er nå et av landene som opplever den største prosentvise nedgangen i antallet asylsøkere i Europa.


Flyktninger som sysselsettingstiltak?! Dette er noe av det sykeste jeg har lest på lenge! Har vi gått fullstendig fra vettet? Hvor var KS den gang flyktningestrømmene ble skapt? Det er ok å være mor hjertegod, men noen grad av framsyn har ikke vært vist og kommer ikke til å bli det heller.




Norge vil delta i EU-systemet


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

Norge har sagt ja til å bidra til EUs ordning for flytting av 160.000 asylsøkere. Nå i oktober 2015 varsler Vidar Helgesen, statsråd med ansvar for EU-saker på Statsministerens kontor, at Norge vil delta i EU-systemet hvis ordningen blir innført på permanent basis. Dersom det blir etablert et permanent program for relokalisering av asylsøkere, noe som ikke er sikkert, vil dette trolig skje innen Schengen-systemet. I så fall blir det bindende også for Norge, sier europaministeren.

Foreløpig er dette et engangstiltak, men Helgesen tror ordningen kan bli erstattet av et permanent system. Han forteller at EU har tatt Norge med på råd i utviklingen av programmet.




Pengene må ikke tas fra bistandsbudsjettet


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

Anne-Marie i Kirkens Nødhjelp mener i mai 2015 at Norge bør ta imot minst 10.000 kvoteflyktninger fra Syria over de neste to årene – og at kostnadene til tiltak i Norge ikke må tas fra bistandsbudsjettet. I tillegg bør den humanitære støtten til Syria og nabolandene økes med minst én milliard norske kroner. Norge er nødt til å gjøre både - og.


Vedkommende har millionlønn og lever stort sett av de problemene innvandrere og flyktninger skaper for det norske samfunn.




Foreldremøter på somali


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Det bor 40.000 mennesker med bakgrunn fra Somalia i Norge. Vi kommer ikke til å se at de tar noen OL-gull på ski med det aller første. Somalierne lever i parallellsamfunn og er ofte dårlig integrert. Foreldre sender barna tilbake til et Somalia som de mener å ha flyktet fra. De må gå på koranskole hvis de blir for norske.

På Jordal skole i Oslo er det 70-80 somaliske barn. Her gis foreldre muligheten til å ha foreldremøter på somali.

Rektor Halvor Holm synes ikke det er så gærent at norske skolebarn sendes i tre måneder til Somalia: – At en ungdom må være tre måneder hos bestemor i Somalia, er ingen katastrofe. Det kan være bra for elever som lurer på hvem de er. En slik reise kan styrke deres norsksomaliske identitet, sier rektor.





Ønsker å skjule ansiktet sitt

 

Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


I februar 2015 kunne man lese historien om den niqab-kledte skolejenta i Moss som ikke ville vise ansiktet sitt for bussjåføren og fikk beskjed om å stige av bussen.

 

Saken vakte oppstuss og Østfold kollektivtrafikk sendte ut en mail til alle ansatte der det ble presisert at kvinner med niqab som reiser med Østfold kollektivtrafikk skal slippe å vise ansiktet sitt, så lenge de kan vise gyldig legitimasjon. Dette virket lite gjennomtenkt av Østfold kollektivtrafikk og Fylkestingsrepresentant Gretha Thuen (H) sendte inn interpellasjon til fylkesordføreren om retningslinjer rundt bruk av heldekkende hodeplagg på busser i Østfold.

 

Fylkesordfører Ole Haabeth (Ap) svarte på Thuens spørsmål m.a. slik: Bussjåførene har ingen mulighet eller myndighet til å vurdere om kunder eller kundegrupper skal eller ikke skal kunne benytte busstilbudet i Østfold. En person som ønsker å skjule ansiktet sitt skal altså kunne gjøre dette og samtidig benytte offentlige busstilbud. “Beslutningen går ut på at legitimasjon skal framvises ved bruk av rabattordninger, men at personer med ansiktsdekkende plagg skal slippe å vise ansiktet sitt.”

 

Så man skal vise frem månedskortet sammen med annen legitimasjon men uten å måtte vise ansiktet? Men hvordan skal sjåføren kunne legitimere legitimasjonen uten å se personen?




Bok om dei papirlause immigrantane


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Måndag, 21. mars 2017, inviterte lokalavdelingane i nabokommunane Ulstein og Hareid til eit ope møte, der m.a. styreleiar i Amnesty Norge, Kjetil Haanes, skulle ta del. Han vart konstituert i stillinga i 2015 og fast tilsett i fjor.


Med 130.000 medlemmer i Noreg og 7 millionar i alt, er Amnesty ein stor aktør i kampen for menneskerettar og no spesielt for dei 65 millionar personane som er på flukt. Haanes fortalde at han både som journalist og lærar hadde vore engasjert i hjelpearbeid for flyktningar heilt frå då tamilane og seinare kosovoalbanarane kom til landet. Han hadde også arbeidd for NOAS med utgjeving av bok om dei papirlause immigrantane. Dei mindreårige asylsøkjarane han no underviser, hadde vore svært motiverte og lærevillige til dei miste håpet om å få bli verande i Noreg då asylpolitikken vart innskjerpa og somme frå andre mottak vart sende attende til Afghanistan. Sidan i haust har ti av førti stukke av frå mottaket, og lærarane fungerer no meir som krisearbeidarar. Amnesty er difor svært kritisk til både prosedyren, kostnaden og tryggleiken ved alderstesting. Haanes har heller ikkje tillit til forsikringar om at det er trygt i Afghanistan. Det same sa dåverande justisminister Faremo om Kosovo på 1990-talet, og det var ikkje sant. Kosovoalbanarane fekk ikkje individuell oppfølging som dei vart lovd, og nokre av dei heimsende vart offer for krigen. «Også Faremo har blod på hendene», sa han.




Kvinner med innvandrerbakgrunn utenfor det norske arbeidslivet


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

Kvinner med innvandrerbakgrunn er de som oftest blir stående utenfor det norske arbeidslivet. Det ønsker gründerbedriften Moving Mamas å gjøre noe med i oktober 2015.

Ideen om Moving Mamas fikk jeg i januar 2015 og vi startet driften 1. september 2015. Min motivasjon var å bidra til at flere kvinner med innvandrerbakgrunn kom ut i arbeidslivet og samtidig benytte ubrukte ressurser for å skape gode produkter, sier Moving Mamas-gründer Kirstine Holst Jansen.

 



Listhaug har vært en katastrofe


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Den profilerte reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen er i april 2017 skremt over at store deler av folket støtter Sylvi Listhaugs innvandringspolitikk.


Jeg mener at retorikken til Listhaug har vært en katastrofe. Mange ser på henne som en blanding av Jeanne d’Arc, jomfru Maria og Mor Theresa, noe som er skremmende. Hun er blitt nasjonen og sivilisasjonens eneste håp og vårt livs lys, ironiserer Steen Jensen, som har lest intervjuet med Innvandrings- og integreringsministeren i VG. Listhaug har krysset grenser som det er helt forunderlig at regjeringen har latt henne slippe unna med, fortsetter Steen Jensen




En berikelse for både land og folk


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

Diskusjonen har gått frisk etter at forfatter Halvor Fosli i oktober 2015 ga ut debattboken Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet. Han har intervjuet 20 personer av norsk opprinnelse, som forteller om livet i Groruddalen.

I en artikkel samme måned presenterer journalist i Aftenposten Stein Erik Kirkebøen, tre personer som mener at det multikulturelle miljøet i Groruddalen er en berikelse for både land og folk.

 



Setterpris på hjelpa de frivillige gir


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

I kjelleren til May Britt Heltorp på Fagernes står det i oktober 2015 pose på pose som er fylt til randen med klær og leker som er samlet inn til asylsøkerne som har kommet i tusentall til Valdres og Norge de siste ukene. Ved ankomst til Norge får alle utlevert ei klespakke bestående av en joggedress, ei varm jakke og et par sko. Det skal holde til asylsøkerne får plass i et mottak. Med den ekstraordinære situasjonen som har oppstått nå, tar det lenger tid enn normalt før de får plass i et mottak. Derfor setter regiondirektør i UDI, Siv Kjelstrup, pris på hjelpa de frivillige gir. Det er flott å se dette engasjementet. Og det er til veldig god hjelp for oss som skal etablere de midlertidige mottakene, sier Kjelstrup.

 

 


Norge klarer fint å ta imot flere flyktninger


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


LO-lederen mener i november 2015 at Norge fint klarer å ta imot flyktninger – det er som å hjelpe 30 sjeler på et fullsatt Ullevaal Stadion. Jeg er her fordi også LO reagerer, sier LO-leder Gerd Kristiansen da hun holdt appell da 160 organisasjoner onsdag protesterte mot at regjeringen i sitt flyktningtillegg til budsjettet kutter i støtten til bistandsprosjekter gjennom frivillige organisasjoner. Man vil bruke av de midlene som vi har satt av til de som har det aller vanskeligst, til å ta det selvfølgelige ansvaret norske myndigheter har for å bidra i flyktningkrisen, sier hun. Kristiansen understreket at Stortinget må rydde opp i pengebruken til regjeringen. Det er mange mennesker som tar veien over Middelhavet og Europa er nødt til å ta ansvar. En halv million mennesker er et hav av flyktninger. Men det er bare én promille av Europas befolkning, sa Kristiansen. Hun viste til at det er like mange som 30 sjeler på et fullsatt Ullevaal Stadion. LO-lederen advarte også mot å framstille flyktninger som en trussel. Vi må alle være med og sørge for at flyktningene ikke settes opp mot velferden vår. Det lokker fram grumsete holdninger i befolkningen. Det må vi for alt i verden unngå i den situasjonen vi nå står i. Vårt viktigste bidrag er å medvirke til et godt mottaksapparat, inkludering i samfunnene rundt omkring i landene våre, og inkludering i arbeidslivet.

 



Innvandring er positivt og samfunnsnyttig


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


I mars 2017 kan en lese følgende: «Når mediene vinkler hardt på pessimisme, kan fakta komme i andre rekke. Slik havnet NRKs Oslo Øst-reportasje i kategorien falske nyheter og alternative fakta. I Dagsrevyen 11. mars 2017 ignorerte NRK forskning og tall som viser at det slett ikke står dårlig til for ungdom i Oslo Øst. Derfor er det godt at Rosling ikke så den nå så omdiskuterte reportasjen i Dagsrevyen 11. mars om de såkalte kriminelle tilstandene på Oslo Øst. Her ignorerer Anders Magnus i NRK all forskning og tall som viser at det slett ikke står dårlig til for ungdom i disse bydelene, men vinkler på enkeltpersoners erfaringer og pessimistiske syn på utviklingen, skriver Nina Kristiansen»


Nina Kristiansen er redaktør i Forskning.no. Norsk Folkeparti har over lengre tid fulgt oppslagene i Forskning.no og uttalelsene til Nina Kristiansen. Dette er overhode ikke forskning, men venstreekstrem politisk aktivisme. Uansett hva det forskes på, så blir resultatet det samme: Innvandring er positivt og samfunnsnyttig – stikk i strid med realitetene.




Skoler i fylket må følge islamske regler


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

Fylkesmannen i Telemark, Kari-Nordheim Larsen, har I april 2015 bestemt at skoler i fylket må følge islamske regler, også kalt sharia, for kjønnsdeling under den daglige undervisningen. Dette gjelder i særdeleshet fag som kroppsøving, hvor jenter og gutter må være adskilt. Hun fastslår at muslimenes religiøse tro veier tyngre enn norske lover og at man nå må «tilrettelegge» for en kjønnsdelt undervisningshverdag for skoleelevene. Fylkesmannen påpeker at det til vanlig ikke er lov å organisere elevene etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Men at det i opplæringsloven gis rom for at det kan gjøres unntak fra dette når det foreligger tungtveiende elevhensyn.

 

Dette er hun som går rundt og gratulerer asylsøkere med norsk statsborgerskap. Norske myndigheter har nå åpnet døren for sharia-styrt undervisning i norske skoler. Hvor langt vil man gå etter hvert som muslimer øker sin andel av befolkningen?

 



Kan ta imot 200 flyktninger på to dagers varsel


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Ordfører i Kvæfjord kommune, Torbjørn Larsen, mener i mai 2015 at de kan ta imot 200 flyktninger på to dagers varsel. I forrige måned ble Borkenes mottak lagt ned med begrunnelsen at det ikke lenger var behov for det, og 142 asylsøkere måtte flytte. 

Ordføreren mener flyktningsituasjonen den siste tiden viser at det ikke er rett. Larsen vil ta saken opp med sentrale politikere. 

Det bor rundt 3000 mennesker i Kvæfjord. I det siste har kommunen bosatt 17 flyktningfamilier permanent. I tillegg vil de altså gi rom for 200 nye innbyggere i asylmottaket. ”Vi har et mottak som står helt klart til å ta imot så mange, og her er de klar til å gjøre det på to dagers varsel” forteller ordføreren.

 



Vil ha bedrifter med på integreringsdugnad


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


NHO og NAV vil ha bedrifter med på integreringsdugnad

Lederne i NHO og NAV mener det haster med å hjelpe flyktninger i jobb. De ber norske bedrifter bli med på integreringsdugnad.

27.000 flyktninger deltar i introduksjonsprogrammet der de lærer norsk og på sikt skal komme seg ut i jobb. Regjeringsplattformen legger opp til en integreringsdugnad, og NAV og NHO vil ha bedriftene med på laget.

– I denne gruppen finner vi mye god arbeidskraft som bedriftene har bruk for. I tillegg vil vi bidra til en rask og god integrering, sier NHO-direktør Kristin Skogen Lund.


Politikken som føres er helt bak mål. Utlendingene overtar arbeidsplassene i Norge og nordmenn har problemer med å få jobb. Det er helt riktig som du sier, det er ikke mange år siden det var mangel på bussjåfører. Det går samme veien med busselskapene som med drosjenæringen.




Treghet i å møte flyktningstrømmen


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Ap-leder Støre og en utålmodig opposisjon anklager i oktober 2015 regjeringen for treghet i å møte flyktningstrømmen her hjemme. Responsen er tafatt, konstaterte SV-leder Audun Lysbakken. Jfr. også Riksrett.no

 



Nordmenn dømt for IS-tilknytning


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

I juni 2015 skriver Sindre Granly i Dagbladet følgende: Tre nordmenn dømt for IS-tilknytning. Djibril Abdi Bashir, Valon Avdyli og Visar Avdyli er dømt i Oslo tingrett til fengsel i henholdsvis inntil fire år og tre måneder, fire år og ni måneder og sju måneder fengsel for tilknytning til ekstremistgruppa IS.

 

En ting er sikkert, disse nordmennene er ikke bondesønner fra O-dalen.

 



Nei til innvandringsregnskap


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Statistisk sentralbyrås (SSB) direktør Christine Meyer sier i et intervju at hun ville ha sagt nei til å lage innvandringsregnskap dersom dette spørsmålet hadde kommet opp under hennes sjefsperiode.


Det er jo trist at skattebetalte byråkrater legger sin egen politiske holdning til grunn i sitt arbeid for folk flest.




9,7 millioner kroner i månedlig inntjening


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser.

En annen ny investor i asylmarkedet er Gjøvik-mannen Ola Moe. Gjennom selskapene Roomxpress og Landsbygg Norge tilbyr han 416 asylplasser i henholdsvis Morgedal Hotell og Rondablikk Høyfjellshotell.

Basert på gjennomsnittsprisen vil det gi 9,7 millioner kroner i månedlig inntjening. Moe vil ikke svare på hva han får betalt, men UDI har forklart at hotellplassene er blant de dyreste akuttplassene. Moe skriver at «det er store kostnader og fortjenesten er liten».

 



Tomåneders avtale om akuttinnkvartering av asylsøkere


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

UDI har i november 2015 inngått en tomåneders avtale om akuttinnkvartering av asylsøkere på Bjørkebo i Hvittingfoss. Enslige voksne er den gruppen som er mest aktuell for akuttinnkvartering. UDI forsøkte å skjerme barnefamilier med små barn og andre sårbare grupper fra akuttinnkvartering så langt som mulig, men med dagens ankomster er det å finne husly en prioritert oppgave. Det vil si at barnefamilier nå også kommer på akuttinnkvarteringssteder, skriver seniorrådgiver Kjersti M. Teksum Molthe i UDIs regionskontor for Indre Østland.




Endelig setter vi ned foten for de høyreradikale


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener en statsråd er nødt til å stå til ansvar for det hun sier og gjør. Han sier Listhaugs avgang er en seier for majoriteten.


Rødt-lederen, som var initiativtaker til mistillitsforslaget mot Listhaug, legger til at han lover at Listhaug og hennes allierte fra nå av vil møte langt større motstand enn tidligere.


– Endelig setter vi ned foten for de høyreradikale som har herset med folk i Norge i mange år uten motstand. Nå får de endelig motstand, og det var på høy tid, sier Moxnes

Moxnes sier videre han ikke er imponert over Listhaugs betegnelse av norsk politikk som 'en barnehage'.


Rødt-lederen, som var initiativtaker til mistillitsforslaget mot Listhaug, legger til at han lover at Listhaug og hennes allierte fra nå av vil møte langt større motstand enn tidligere.

 


Låner også ut mennesker


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

Fyrverkeriet bibliotek på Raufoss låner til vanlig ut bøker, men nå låner de også ut mennesker.

De etterlyste tidlig høsten 2015 innbyggere som vil sette av en time til å bli kjent med en innvandrer i kommunen. Hvis en innvandrer har hatt samtaler med ti innbyggere, så vil det være ti flere personer som vil si hei når de treffer hverandre på butikken eller gata. Det kan være et viktig bidrag, fortalte biblioteksjef Mona Myrland. Nå er de i gang. 30 personer har meldt seg for å bli lånt ut.


 


Innvandrerbefolkningen er en kilde til kompetanse og skaperkraft


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

Kvinner med innvandrerbakgrunn er de som oftest blir stående utenfor det norske arbeidslivet. Det ønsker gründerbedriften Moving Mamas å gjøre noe med.

Næringsminister Monica Mæland støtter i oktober 2015 dette og mener Norge rett og slett ikke har råd til å la kompetent arbeidskraft gå til spille. Innvandrerbefolkningen vår er en stor og utappet kilde til kompetanse og skaperkraft. Vi både ønsker og trenger å ta i bruk denne ressursen på en bedre måte enn vi gjør i dag. Det gjelder både den varierte andelen av befolkningen med innvandrerbakgrunn som allerede bor i Norge, og de som kommer hit i tiden fremover, sier næringsministeren. Hun understreker at regjeringens gründerplan særlig ønsker å fremme kvinnelige gründere, og gründere med flerkulturell bakgrunn. Jfr. også Riksrett.no

 



Oppfordret til boikott av Stormberg


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Stormberg-sjef Steinar Olsen er i september 2015 opprørt over negative tilbakemeldinger og boikott-trusler, etter at bedriften ga en dagsomsetning til syriske flyktninger. Sportsklær-kjeden er én av mange norske bedrifter som har latt en dagsomsetning gå uavkortet til bistandsorganisasjoner som på ulike måter hjelper de11 millioner syrerne på flukt. Eksklusiv moms ga Stormbergs initiativ 223.000 kroner i kassen. Det var imidlertid ikke alle kundene begeistret for. Flere har på sosiale medier oppfordret til boikott av Stormbergs varer. Olsen forteller E24 at han de siste dagene har fanget opp flere kritiske tilbakemeldinger, både til privatpersoner og bedrifter som ønsker å bidra med flyktninghjelp. Deler av kritikken er begrunnet med islamfrykt og skepsis til at Norge skal ta imot syrere, andre mistenker Stormberg for å hjelpe flyktningene kun fordi det gir positiv omtale. Hvis man ser på grumset som kommer frem i sosiale medier, er det helt åpenbart at det er sterke strømninger i deler av det norske samfunnet som på ingen måte ønsker flyktningene velkommen. Han forteller at han en lørdag fikk ideen om å ansette én flyktning i hver av Stormbergs 53 butikker i løpet av de neste 24 månedene. Søndag fikk han ledelsen med på laget.


Men tanker om den økende norske arbeidsledigheten har han ingen mening om – dette er ikke annet enn ren rasisme mot den etniske norske befolkning.

 



Et lite stykke Norge er gått tapt til pakistanere


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

I oktober 2015 skriver ansatt i Stavanger Aftenblad Svein Egil Omdal blant annet: Et lite stykke Norge er gått tapt til pakistanere og kurdere, somaliere og afghanere. Passer vi ikke på, og lytter til Halvor Fosli, kommer vi til å miste resten også. Halvor Fosli, for dem som ikke kjenner ham, er magister i sosiologi, forfatter, forlegger og en sentral person i den interessegruppen for sinte, hvite menn med kraftig selvbilde som kaller seg - eller kalles - Facebook-høgre. Av målformen kan man ane at ingen av dem er født og oppvokst i Groruddalen.

Likevel er det dit Halvor Fosli har dratt for å «lære», som han kaller det. Først og fremst vil han lære hvordan det går når det blir for mange utlendinger her i landet. Han dro ikke tomhendt. I ryggsekken, som jeg innbiller meg må ha vært en god, gammel rypesekk med norsk flagg stikkende opp av sidelommen, hadde han med seg en klar oppfatning av dem som engang befolket dalen: «Nordmenn er gjerne sindige, de er forsiktige med store ord. De vil i det lengste tro at ting går seg til, at folk er gode på bunnen, og at alle trenger tid til å finne seg til rette».

 



Forsket på gruppen enslige mindreårige asylsøkere


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Guro Brekke Omland ved Universitet i Oslohar i mars 2016 forsket på gruppen enslige mindreårige asylsøkere, og fulgt hvordan det har gått med dem etter at de har blitt bosatt rundt i norske kommuner. Hun sier at det å få flytte sammen med noen som de har knyttet tette bånd med, kan være viktig for barnas psykiske helse.




En omstridt islamistpredikant


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

En omstridt islamistpredikant er i oktober 2015 invitert til å holde foredrag på Kuben videregående skole i Oslo. Det er samme skole som Pegida-aktivisten Max Hermansen er permittert fra. Den amerikanske muslimen Kamal El-Mekki er tilhenger av et straffesystem etter saudiarabisk modell, med avkutting av hender og halshogging i Vesten. Han oppfordrer til dødsstraff for dem som forlater islam. Det er organisasjonen Norges Unge Muslimer som har invitert El-Mekki til Norge. Direktør Remi Pettersen i Kuben Yrkesarena slår fast at saken er uproblematisk. Vi har og funnet ut at dette er fine folk. Innhold på arrangementet er ikke noe vi blander oss bort i, sier direktør Remi Pettersen.

 


Møte angående flyktningene som ankommer Norge


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

Hamar Arbeiderblad skriver i november 2015 at blant annet Moelven er invitert til et møte angående flyktningene som ankommer Norge. Det er kommunalminister Jan Tore Sanner (H) som har hasteinnkalt byggenæringen til møte for å få råd om bosetting av flyktninger.  Regjeringen ønsker å legge forholdene til rette for hva UDI ønsker å gjøre: Enkle og rimelige boliger som kan settes opp i ditt nabolag uten forvarsel.




Asylmottak i Oppegård

 

Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Vi vil stille opp hvis UDI bestemmer seg for å etablere et asylmottak i Oppegård sier ordfører Thomas Sjøvold i oktober 2015. Vi skal ta vår del av ansvaret for å hjelpe mennesker i nød.

 Jfr. også Riksrett.no



Akuttmottak for asylsøkere i Søndre Land


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser. Blant de mest profilerte er tidligere skidronning og OL-vinner Bente Skari og ektemannen Geir Skari. I juni og september 2015 kjøpte de opp to gamle sykehusbygg, og gjorde disse om til akuttmottak for asylsøkere i Søndre Land og Sarpsborg. De to akuttmottakene har til sammen 380 plasser, som tilsvarer månedlige utbetalinger på 4,9 millioner kroner, dersom man legger gjennomsnittsprisen UDI bruker til grunn (781 kroner per plass, per døgn).

 


Nødvendigheten av innstramminger i asylpolitikken


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

Siv Jensen og Anders Anundsen har snakket om nødvendigheten av innstramminger i asylpolitikken. Men det vil ikke Venstre være med på. Under den muntlige spørretimen en onsdag i oktober 2015 uken sa finansminister Siv Jensen at situasjonen gjør det nødvendig med «innstrammende tiltak». Hverken Anundsen eller Jensen har vært veldig konkrete på hvilke innstramminger som må til, men Venstre er uansett tydelige i sitt svar. Kan Venstre være med på innstramminger i asylpolitikken?  Nei - det svarer innvandringspolitisk talsmann i Venstre, André N. Skjelstad. Han påpeker at Frp sitter med statsråder i viktige posisjoner i asylpolitikken, med finansministeren, justisministeren, integreringsministeren og arbeids- og sosialministeren. Nå må disse statsrådene komme opp med en plan for hvordan vi skal finansiere mottak av kanskje så mange som 60.000 asylsøkere i løpet av i år og neste år og vi vet at mange av disse har rett til beskyttelse og vil få opphold i Norge enten FrP liker det eller ikke, sier Skjelstad. – Derfor forventer Venstre at regjeringen lager en plan for hvordan vi raskt kan integrere dem og raskt få dem i arbeid. La det ikke herske noen tvil om at dette er jobb nummer én for FrPs statsråder i regjeringen. Jfr. også Riksrett.no

 



En ny generasjon jenter med minoritetsbakgrunn


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


I januar 2018 kunne en lese følgende: «Nå ser vi en ny generasjon jenter med minoritetsbakgrunn stå frem. En frihetsgenerasjon.  De skal vite at de har min, og vår, fulle støtte.» Dette var det viktigste budskapet i statsminister Erna Solbergs femte nyttårstale.

Modige jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn har det siste året tatt sin rettmessige plass i det offentlige rom. Det er heldigvis ikke et nytt fenomen, men er blitt tydeligere. Noen av disse kaller seg «de skamløse jentene». De er heldigvis ikke alene, og står på skuldrene til moderne pionerer som har gått foran. Men de opplever sterk motstand, også i form av «grove trusler og hets».


Flott tale! Synd den ikke gjenspeiler virkeligheten. Løgnen ligger i det hun ikke snakker om.

Dette var kun et oppgulp av den gale Agenda 21, ispedd det vanlige PK søppel om multikultur - at vi skal fortsatt få motta uønskede personer som ikke har noen grunn til å være her. Det kom ikke frem i talen at Norge er et lite land i verden. Jfr. også Riksrett.no




Gi permanent opphold til enslige mindreårige asylsøkere


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Flere sentrale fylkeslag jobber i april 2017 på spreng for å få Ap-ledelsen til å snu på midlertidighet og internflukt for asylbarna. – Rogaland jobber for å stanse bruk av midlertidighet, understreker Torstein Tvedt Solberg i Rogaland Ap.


Å gi inntrykk av å gi permanent opphold til enslige mindreårige asylsøkere er farlig for barn i utviklingsland. Det blir nærmest en oppfordring om å sende barna fra seg. Dette ser vi allerede i at en økende andel barn kommer fra forskjellige afrikanske land, i 2016 kom det 26 000 av dem over Middelhavet. Jeg har i perioder over flere år arbeidet som barnelege i ett av de aktuelle landene, og det er naivt å tro at barna reiser av fri vilje og fått saklig informasjon om hva flukten og det å komme til et nytt land innebærer. Hjelpeorganisasjoner skiller aldri foreldre og barn. Jfr. også Riksrett.no




Asylmottak med opptil 187 plasser i Sel kommune


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser. Selskapet Ostra Consult, som allerede driver asylmottaket i Hobøl, oppretter nå et akuttmottak i Askim med 121 plasser og får om kort tid tilslag på å opprette et ordinært asylmottak med opptil 187 plasser i Sel kommune. Gjennomsnittsprisen for akuttmottak vil bety en mulig månedlig inntjening på 3,1 millioner i Askim, mens for ordinære mottak er inntjeningen per plass på under halvparten. Eierne bak er Olav Calidonio Strand og investoren Pål Richard Diskerud, som i flere år var fotballagent for sønnen Mikkel «Mix» Diskerud.

 



Treghet i å møte flyktningstrømmen


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Ap-leder Støre og en utålmodig opposisjon anklager i oktober 2015 regjeringen for treghet i å møte flyktningstrømmen her hjemme. Jeg forstår at det tar tid, men det har tatt for lang tid. Regjeringen kan ikke på tredje måneden peke på at kapasiteten er sprengt, sa Jonas Gahr Støre ved starten av en trontaledebatt som ble tungt dominert av flyktningkrisen. Jfr. også Riksrett.no


 


Menneskesmugling på Svinesund


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

Østfold har i november 2015 helt klart vist seg som smuglerfylke nummer en. Grensefylket har 48 av 80 politisaker med menneskesmugling så langt i år. I tillegg fører ikke alle saker til at det tas ut tiltale. Politiet avdekker stadig flere tilfeller av menneskesmugling på Svinesund. Slektninger eller frivillige hjelper ofte de som ikke kommer med buss eller tog. Og det er ikke mye som tyder på at dette som regel er organisert, og for penger, mener politiet. Det er svært få av disse vi har sett er profittmotiverte smuglere, sier politiadvokat Jon Skarpeid i Østfold politidistrikt. Men først og sist er de smuglere, og det er ulovlig å ta ukjente borgere inn i Norge. De som hjelper flyktningene inn, utsetter dem for nye risikoer etter det som allerede kan ha vært en lang og farefull ferd mot Norge. Slike vurderinger stanset ikke Thomas Sundin. For tre uker siden hjalp han en 15 år gammel båtflyktning på sin tur gjennom Europa til Norge. Gutten hadde tilknytning til Norge fra før, og ble fraktet med bil store deler av veien av Sundin. Helt uproblematisk, sier Thomas Sundin. Jeg føler at jeg hjelper en gutt som nå kan se familien sin igjen etter fem år. For meg er det legitimt. Straffbart? Ja, men det er helt legitimt for meg. Jeg har betalt litt klær og mat for han, og har ikke tjent noe på dette. Jeg er ingen menneskesmugler. Absolutt ikke.

 



Negative tilbakemeldinger og boikott-trusler


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

Stormberg-sjef Steinar Olsen er i september 2015 opprørt over negative tilbakemeldinger og boikott-trusler, etter at bedriften ga en dagsomsetning til syriske flyktninger. – Trist, sier statsminister Erna Solberg (H).

Hovedorganisasjonen Virke støtter statsministerens oppfordring til næringslivet om å bidra, og ønsker å bidra med kompetanse og rådgivning overfor norsk næringsliv. Bildene og historien vi nå ser og hører, rører oss alle. Det er bra at næringslivet bidrar den nasjonale dugnaden vi ser. Næringslivet har tradisjonen for å trå til, både i internasjonalt hjelpearbeid og nå, som vi ser det er behov her hjemme, sier kommunikasjonsdirektør Kjetil Høye Sviland til E24.

 

Administrerende direktør i Virke er Vibeke Hammer Madsen

 



Det multikulturelle miljøet i Groruddalen er en berikelse


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Diskusjonen har gått frisk etter at forfatter Halvor Fosli i oktober 2015 ga ut debattboken Fremmed i eget land - samtaler med den tause majoritet. Han har intervjuet 20 personer av norsk opprinnelse, som forteller om livet i Groruddalen.

I en artikkel samme måned presenterer journalist i Aftenposten Christian Sørgjerd, tre personer som mener at det multikulturelle miljøet i Groruddalen er en berikelse for både land og folk.

 



Langtidskostnader på over 750 milliarder kroner


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

En onsdag i oktober 2015 presenterte NRK et regnskap som viser at flyktningene som forventes til Norge fram mot 2017 kan medføre langtidskostnader på over 750 milliarder kroner. FrPs Per Sandberg svarte på tallet med å ville stenge grensene inn til Norge.

Fredag 30. oktober 2015 legger regjeringen fram det varslede tillegget om flyktningsituasjonen. I det opprinnelig statsbudsjettet var det regnet inn altfor få asylsøkere til Norge. Regjeringen har skap store forventninger til tillegget. Nå kan de i hvert fall ikke si at de ikke kjenner tallene, sier Geir S. Toskedal, innvandringspolitisk talsmann i KrF. Når det gjelder innstramminger i asylpolitikken er han ikke like bastant som Venstre. Vi skal ikke stenge grensene. Det viktige blir å få ned tiden på saksbehandling og bosetting, sier Toskedal. Jfr. også Riksrett.no




Foreldre med minoritetsbakgrunn kan være verdifulle


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Hjemmebesøk og fadderordning vil bedre samarbeidet mellom skole og foreldre som sliter med å forstå det norske skolesystemet. Det mener Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre.


Hun mener at ressurssterke foreldre med minoritetsbakgrunn kan være verdifulle støttespillere for andre foreldre som ikke forstår det norske skolesystemet. Flere skoler bør la seg inspirere av Jordal skole i Oslo som har innført egne foreldremøter på somali.


Trenger virkelig landet slike stortingsrepresentanter? Jfr. Riksrett.no



Staten kommer til å gå konkurs


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Debatten om hvor mye flyktningestrømmen vil koste Norge raser for fult etter at statsminister Erna Solberg i oktober 2015 holdt sin redegjørelse for Stortinget.

Staten kommer til å gå konkurs på grunn av det systemet vi har bygd opp. Gir vi heller 50 milliarder til FN så er det nok til å hjelpe i nærområder. Vi må slutte med denne pengesløsingen og stenge grensene, mener Jon Hustad, kommentator i Dag og Tid.

Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp rister oppgitt på hodet. Dette er ingen krise. Vi klarer fint å løse dette problemet, og vi kommer ikke til å gå konkurs. Vi må bare tenke kreativt og få flyktningene ut i arbeid, slik at de kan bli en gevinst for samfunnet.

 

Liv Tørres har millionlønn fra skattebetalerne og er helt uten ansvar for noe som helst. Men hvilke ledige jobber er det flyktningene skal få når arbeidsledigheten i landet er stor? Dette blir for dustete, Norsk Folkehjelp har ingen berettigelse i det norske samfunn.


 


Norges ukjente  landssvikere


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


ABC Startsiden AS/ABC Nyheter har i juni 2015 en serie om Norges ukjente  landssvikere. Men det ledelse og ansatte ikke forstår, er at de selv er større landssvikere enn dem de skriver om fra krigens dager, ABC Nyheter oppgir sjelden etnisiteten til kriminelle innvandrere og prøver å dekke over deres kriminalitet etter beste evne. Det virker som om de ansatte ikke er interessert i nyhetsformidling, men promoterer innvandring og islamisering til skade for det norske samfunn, 


Espen Udland er adm. dir. og ansvarlig redaktør i ABC Nyheter

 



Hele innvandringspolitikken som en røre


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Hvorfor kan ikke en borgerlig regjering, bestående av tre partier som alle er positive til globalisering, handel, konkurranse og enkeltmenneskets frihet og autonomi, klare å formulere to sider der man sier noe prinsipielt, presist og positivt om migrasjon, uten i neste avsnitt å beskrive hele innvandringspolitikken som en røre av «returavtaler», «tvangsekteskap» og «sårbare» individer?

Et positivt budskap om migrasjon generelt, og arbeidsinnvandring spesielt, kan fint kombineres med en ansvarlig og restriktiv asylpolitikk. Hvorfor kan man ikke bare si rett ut at det er et mål å holde antall asylsøkere til Norge lavest mulig? Uten å legge til «de uten beskyttelsesbehov» spør jurist i Civita Torstein Ulserød




Få igjennom økningen av flyktninger til byen


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Den 27. mai 2015 ble det vedtatt av bystyret i Haugesund å bosette 65 ekstra flyktninger i byen. Dette i tillegg til de 125 som allerede har blitt bestemt tatt imot. Samtidig har rådmannen i kommunen, Ole Bernt Thorbjørnsen, kommet med forslag om at eldre kan plasseres på dobbeltrom som følge av kutt i blant annet helse og omsorg på 23 millioner kroner.

 

Bystyret i Haugesund har vedtatt å ta imot 65 ekstra flyktninger for 2015 og 2016. Dette kommer i tillegg til de 125 som det allerede er funnet plass til i budsjettet. Totalt vil ca. 190 flyktninger komme til byen i løpet av dette og neste år.

 

Spesielt var Jarle Utne-Reitan fra partiet Høyre aktiv for å få igjennom økningen av flyktninger til byen.




Bestemor Europa trenger dem


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Bestemor Europa trenger dem. Flyktninger og innvandrere truer ikke Norges og Europas velferdsmodell, de er redningen. Mener Per Valebrokk, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i E24 i september 2015.

At innvandring er en økonomisk mulighet, og ikke bare en trussel mot velferdsmodellen, overses ofte. Trygdeutgifter, asylmottaksplasser og språkkurstilbud er målbare størrelser, mens inntektssiden av regnestykket er vanskeligere å peke på. De som ønsker å ta imot flere båtflyktninger fra Middelhavet har ikke tall å slenge i bordet, kun argumenter om omsorg og medmenneskelighet. I mellomtiden vegrer bestemor Europa seg mot å ta imot desperate, ressurssterke og ambisiøse mennesker på flukt fra krig og nød. For å si det på «økonomsk»: Å ta imot mange båtflyktninger i Middelhavet er en utgift til senere inntekts ervervelse.

 

Dessverre er det mange i Europa, også her i Norge, som ikke ser ut til å forstå økonomisk ABC.

 



Mette sultne flyktninger i Oslo


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Restauranteier Jan Vardøen gjorde seg i august 2015 raskt bemerket da han startet innsamlingen av mat fra Oslos restauranter til utdeling til sultne asylsøkere som ventet utenfor politiets utlendingsenhet. Senere har 21 Oslo-restauranter ville delta i spleiselaget for å mette sultne flyktninger i Oslo.

 



Økningen i antallet flyktninger betyr også flere arbeidsplasser for Nav


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Den 27. mai 2015 ble det vedtatt av bystyret i Haugesund å bosette 65 ekstra flyktninger i byen. Dette i tillegg til de 125 som allerede har blitt bestemt tatt imot. Samtidig har rådmannen i kommunen, Ole Bernt Thorbjørnsen, kommet med forslag om at eldre kan plasseres på dobbeltrom som følge av kutt i blant annet helse og omsorg på 23 millioner kroner.

 

Leder for NAVs flyktningeteam i Haugesund, Ingjerd Stokken Vikse, mener imidlertid at den økonomiske situasjonen i byen er bra og viser til et totaltbudsjett som viser et overskudd på samtlige år.

 

Økningen i antallet flyktninger betyr også flere arbeidsplasser for Nav i Haugesund. Blant annet kan «Team Flyktning» opprette to nye stillinger som følge av den økte innvandringen. Haugesund har 16.3 prosent innbyggere med innvandrerbakgrunn, hvorav halvparten er flyktninger.

 



Den blendahvite regjeringen


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Vi er ikke ferdige med å snakke om den blendahvite regjeringen mener leder i AUF i Oslo Agnes Viljugrein




Gitt arbeid til ureturnerbare asylsøkere


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


UDI vil ikke anmelde, påtalemyndigheten vil ikke straffeforfølge og arbeidet fortsetter uhindret. «Retten til arbeid» har godt juridisk vern. Myndighetene frykter utfallet av en rettssak mot bedrifter som gir papirløse asylsøkere arbeid, skriver Arne Viste.

UDI bør nå svare på følgende spørsmål: Hvorfor anmeldes ikke Plog AS som i mer enn to år har gitt arbeid til ureturnerbare asylsøkere med endelig avslag på asylsøknaden.




Kompetanse og motivasjon forvitrer


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


NHO og NAV vil ha bedrifter med på integreringsdugnad

Lederne i NHO og NAV mener det haster med å hjelpe flyktninger i jobb. De ber norske bedrifter bli med på integreringsdugnad.

27.000 flyktninger deltar i introduksjonsprogrammet der de lærer norsk og på sikt skal komme seg ut i jobb. Regjeringsplattformen legger opp til en integreringsdugnad, og NAV og NHO vil ha bedriftene med på laget.

– Arbeid er den beste form for inkludering og integrering. Kompetanse og motivasjon forvitrer fort hvis man bare sitter der. Derfor må vi ha et godt samarbeid med bedriftene, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng.




Hvem får de barn med?


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Det er påfallende mange enslige mødre fra Afrika med barn født i Norge. Hvem får de barn med? Er det afrikanere med norsk statsborgerskap? Det er hårreisende at organisasjoner som Norsk Folkehjelp og personer som Henriette Westhrin kan fasilitere og promotere hva som reelt er grov svindel og misbruk av barn som påfører det norske samfunn store kostnader og problemer, og det med full støtte fra MSM.

Dette blir gjort helt planmessig. Et norskfødt barn skal gi opphold i Norge med den velferd som følger med. Vi må endre regler for statsborgerskap og ikke innvilge statsborgerskap i hytt og pine.




Tre fulle busser med syriske flyktninger


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


På svært kort varsel kom det i oktober 2015 tre fulle busser med syriske flyktninger til Hammerfest. Nå mener fylkespolitikere at Alta burde gjøre det samme. Arbeiderpartiets Ronny Wilhelmsen i Fylkestinget mener Alta bør følge eksempelet til Hammerfest og ta imot flyktninger. Nå ser man at Hammerfest har tatt imot flyktninger, det må jeg bare berømme Hammerfest og ordføreren for. At man gjør noe slikt på så kort varsel. Jeg synes også vi i Alta burde gjøre det samme, og det burde være minimum 140, her må vi snakke om et mye større tall, sier Wilhelmsen.

Det er uenighet blant politikerne i Alta om man skal ta imot flyktninger. Venstre og SV har sagt seg positive, mens Alta Arbeiderparti vil først i kommunestyret mandag 19. oktober fremme forslag om at det kan etableres et transittmottak. Wilhelmsen mener derimot noe må gjøres nå, og at det er god plass i Alta. Vi har en beredskapshall, en fjellhall, i Alta også. Riktig nok er det til tider litt kaldt der, men der er plass til mange mennesker. De menneskene må vi hjelpe, de er både sulten og trenger ly, sier Wilhelmsen.

 

Østensen, Siv

Mottaksleiar ved mottaket for einslege mindreårige på Flaktveit i Åsane.




Fokuserer for mykje på kva flyktningane vil koste


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad

 

Vi fokuserer for mykje på kva flyktningane vil koste, og for lite på kva dei kan tilføre landet, meiner administrerande direktør i Sparebanken Vest Jan Erik Kjerpeseth i november 2015. Banken har no invitert 300 asylsøkjarar til konsert i Grieghallen neste veke. På scena vil det bergenske kompaniet Fargespill stå. Dei består av born og ungdom frå heile verda. Mange av dei kom også til Noreg som flyktningar og innvandrarar. Det er for lite fokus på integrering i flyktningdebatten, noko som er veldig problematisk. Om ein ser på debatten no snakkar ein om å finansiere mottak av flyktningar ved å kutte ned på språkopplæring og integreringsaktivitetar. Det meiner eg definitivt er eit blindspor, seier Kjerpeseth.

Mottaksleiar ved det nye mottaket for einslege mindreårige på Flaktveit i Åsane, Siv Østensen, seier tiltaket har blitt svært positivt mottatt. Musikken foreiner. Ungane synest det er kjekt og personalet gler seg til dette arrangementet, seier ho.




Hvorfor skal julen bare være en kristen høytid?


Publisert 27. februar 2019

Oddbjørn Jonstad


Hvorfor skal julen bare være en kristen høytid? spør de seg ved Stigeråsen skole i Skien. Kan vi ikke gjøre den litt islamsk også?

Mens debattens som vanlig på denne tiden av året raser om julemarkeringen for norske skolebarn, har man ved nevnte skole kommet opp med en helt ny og revolusjonerende idé. Hvorfor ikke blande religionene? Da blir vel det hele mer politisk korrekt?

I skolens julespill skal det derfor i år fremføres to tekster fra Koranen ved siden av den klassiske kristne julefortellingen. To engler skal stå på scenen og fremføre tekster fra muslimenes hellige bok.


Rektor ved Stigeråsen skole i Skien er Kim Aas


Mamuntisunio, el photonius - Jalium calaniluitus